Selv om jeg ser mange begrensninger mht ITL (LMS), må vi også forholde oss til denne plattformen neste skoleår. Det kommer nå en ny versjon, som åpner for flere muligheter mht vurdering og sammensatte tekster. Det skal bli spennende å prøve dette ut sammen med elevene neste skoleår. Elevenes kompetanse innen ITL på vår skole, har vært avhengig av hvilken kontaktlærer og faglærere de har hatt. Dette skal vi gjøre noe med til neste år. Vi skal ha en "innskoling" som skal vare i 10 skoledager. Her er det bl. a satt av tid til ITL kurs. Hver seksjon har også fått avsatt tre dager i denne perioden hvor hver seksjon skal ha sine valgte temaer. Vår seksjon er i planleggingsfasen, men nettvett, kildekritikk og personvern står sentralt hos oss. På dette området har jeg veiledet elevene mye dette året. Mange har lagt ut bilder ukritisk og kopiert stoff fra nettet som en naturlig ting i verden. De har ikke sett det etiske aspektet i det. I handlingsplanen for IKT på min skole har det vært biblioteket som har hatt dette som ansvarsområdet, men dette mener jeg hver enkelt lærer må ta opp i forhold til sitt/sine fag. Skolen bør bli flinkere til å bevisstgjøre elevene på dette.
Til neste år skal jeg allerede i starten på skoleåret få elevene til å bruke nettbaserte publiseringsverktøy (opprette sine egen blogg, opprette konto i google.doc, informere om og vise ulike Web2.0 s muligheter og lage en iGoogle hjemmeside. Disse verktøyene gir elevene mange muligheter for å holde seg oppdattert, dele og ikke minst holde orden på all informasjonstrømmen. Vg1 får ikke bærbare pc`er neste år, men vi blir prioritert slik at vi får "datarommene" i flest timer.
Digitale ferdigheter er kommet som den femte ferdigheten og kan bygge bro mellom ferdighetene som å lese, skrive og regne (Program for digital kompetanse for perioden 2004-2008). Pedagogisk bruk av hypertekst gir også muligheter for individuell tilrettelegging. Trådløst nettverk er nå på plass og det åpner flere muligheter for meg som lærer. Jeg er da ikke avhengig av "å booke" meg på auditoriet hver gang vi skal bruke nettbaserte verktøy eller se en liten filmsnutt fra NRK`s arkiver. Vi lærere er også egne adminitratorer på våre pc`er. Det er heller ingen pedagogiske begrensinger på netttilgangene. Alle har tilgang til alt.
Vi kan ikke komme bort i fra at ca 10 % av lærerstaben på vår skole ikke har en grunnleggende digital kompetanse. Som nevnt før må den grunnleggende digitale kompetansen komme på plass, før man tør å sette i gang store prosjekter. Stort sett alle elevene ved Vg2 og Vg3 får til neste skoleår bærebare pc`er. Dette blir også en utfordring da mange av lærerene ikke selv vet hvordan de skal bruke pc`en pedagogisk, annet enn til å søke på Wikipedia og registrere fravær og karakterer på skolearena (via ITL. )
Skolen som lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen fremtid (Peter Senge).
Dette stiller store krav til skoleledelsen. De må stimulere til læring, nettverksbygging og teamarbeid i det daglige. Senge snakker om 5 disipliner som skal utvikles parallelt. Fire av disse skal være et analyseverktøy for å forstå helheten. Enkelte tiltak kan isolert virke gode og nødvendige, men kan i et helhetsperspektiv ha en uheldig virkning. Det er viktig å utvikle tålmodighet og gå skritt for skritt. Man må akseptere at endringer tar tid. Vi må endre tenkemåte fra å oppfatte deler til å oppfatte helheter.
Jeg har jobbet med et innovasjonsprosjekt på min arbeidsplass dette skoleåret. Den største frustrasjonen for meg var at jeg ikke ble "hørt". Ledelsen "ser" min kompetanse og mine ønsker om å få være med på å videreutvikle visjonen "Digital kompetanse for alle" (2004-2008) nå, men det er ingen konkret planer på hvordan ledelsen skal bruke min kompetanse til neste skoleår.
Det er ikke blitt lagt tilrette for dialog og diskusjoner på hva vi lærerne/elevene definerer som digital kompetanse. Dette er jo viktig i systemtekning. Målet er ikke at skolen må ha en felles visjon, men det er viktig for hver enkelt å vite hvorfor vi mener det vi gjør. På denne måten kan vi også unngå misforståeler. Et profesjonelt læringsfellesskap kjennetegnes ved flere momenter. Jeg ser at mange av disse visjonene har vi begynt å jobbe med ved min arbeidsplass. Skolen satsingsområder er aktiv elevmedvirkining, individuell tilrettelegging, vurdering og dokumentasjon og pedagogisk bruk av IKT. Her er vi inne i ulike diskusjoner mht tiltak mot frafall, medbestemmelse, vurdering, felles holdninger til reglement etc.
Når jeg har lest virksomhetsplanen, vil jeg tørre å påstå at skolen ikke er en lærende organisasjon når det gjelder pedagogisk bruk av IKT. Som før nevnt kommer ca 50% av elevene ved skolen til få bærbar pc neste skoleår. Hvor er det blitt av en felles diskusjon på den pedagogiske bruken av disse? Hva når elevene sitter der med sin pc foran seg og læreren ikke har noen felles grunnideer på hvordan vi skal bruke dette verktøyet. (Skal elevene ha tilgang til alt på nettet? Når og hvordan bør vi bruke de ulike verktøyene?) Vi har også lærere som konsekvent nekter og har store motforestillinger på å ta i bruk pc i klasserommet. Hadde skolen også tenkt systemteori på dette området, hadde kanskje grunnene til dette kommet frem. Åpenhet er et viktig moment i systemteori. Får man avdekket lærernes egne visjoner for fremtiden kan dette fremme innsatsvilje og deltakelse. Det er viktig å oppmuntre hverandre til å reflektere over egen praksis og skaffe oss en felles identitet og kollektiv ansvarsfølelse for hva digital kompetanse er.
En ting som også er viktig å ta med her er å ha en diskusjon på om vi lærere også er forpliktet selv til å sette oss inn i nye satsingsområder. Skal vi bare sitte å vente på at noen skal fortelle oss hvilke verktøy vi skal bruke og når neste kurs er? Har vi ikke også et ansvar for å "oppgradere" vår egen kompetanse og følge med tviklingen i samfunnet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar